Ivar Aasen

Ivar Aasen ble født 5. august 1813 i Ørsta. Han var en kjent språkforsker og dikter, og blir sett på som far til det nynorske skriftspråket. Han viet hele livet sitt til å arbeidet om å endre det norske skriftspråket over til landsmålet. En kjent dikter som støttet Aasens arbeid var Åsmund O. Vinje.

Knud Knudsen

Knud Knudsen ble født 16. Januar 1812 på Hold i Tvedestrand. Han var norsklærer og språkforsker, og er kjent som arkitekten bak fornorskingen av det danske skriftspråket. På grunn av dette blir han ofte kalt "bokmålets far". Knudsen trodde på en langsom og gradvis endring av skriftspråket. Han kom med mange forskjellige forslag til ny grammatikk og nye ord. Et eksempel på ny gramatikk var å avskaffe den stumme e-en (faa istedenfor faae). Når han kom med ord tok han dem enten fra folkemålet eller fant dem opp selv.

Asbjørnsen og Moe

Man kan si at Asbjørnsen og Moe deltok i utviklingen av det norske skriftspråket. Da de skrev Det Norske Folkeeventyret benyttet de seg hovedsakelig av det danske skriftspråket, men satte Wergelands tanker ut i praksis og startet fornorskingen av skriftsrpåket. Dette ble gjort ved å bruke enkelte norske ord, gjerne tatt fra bygdemålet. På denne måten utviklet skriftspråket seg til å ta i bruk ord som ble regnet som norske. Dette kan ha hatt noe å si for utviklingen av bokmålet.

Du kan lese om norsk språkhistorie her.

Morsmålet

Morsmålets bestefedre er Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland kjempet for fornorsking av skriftspråket, og brukte mange ord tatt fra bygdemål osv. Wergeland hadde støttespillere, blandt annet den kjente dikteren Åsmund O. Vinje. Welhaven derimot, mente at det norske språket bør ha dansk innflytelse, fordi dette var det folk var vandt til. Wergeland mente dette kunne føre til kulturell dominans fra Danmark. På samme måte som Wergeland kan man trekke en linje fra Welhaven til en kjent dikter, i dette tilfellet Ibsen.

Språkdebatten

Grunnlaget for språkdebatten var om det norske språket skulle tilpasses borgerskapet og overklassen eller hele befolkningen, da inkludert arbeiderklassen osv. Da romantikken kom til Norge tok den med seg noe som hadde vært populært i Europa. Dette var ideen om at mennesker, i dette tilfellet det norske folket, burde samles gjennom en kultur, ett språk, en historie og like tradisjoner.

Språk og Nasjonsbygging

Det er en klar sammenheng mellom språk og nasjonsbygging. Språket vi snakker er med på å skape en identitet. Gjennom språk representerer man også sin nasjonalitet. Språk er noe som alle i en nasjon har til felles, og som trekker folk sammen og gir en følelse av tilhørlighet.

Modernismen

Hva er modernismen?

Modernismen er en bevegelse som brøt frem på midten av 1800-tallet. Innenfor kunst, litteratur og musikk ble det nå fokus på nyskapning. Modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer og preges av eksperimentering.

Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Mye av bakgrunnen for bruddet med det tradisjonelle er de omfattende endringene i samfunnsutviklingene rundt 1890. Mange av tidligere oppfatninger blir bevist feil, for eksempel Albeirt Einstein som beviser at det som tidligere er blitt oppfattet som naturlover ikke stemmer allikevel. Dette gjør at menneskers tro på den store fortellingen om modernismen går i oppløsning hos mange. I stedet for å tro på fornuft og opplysning begynner folk heller å se meningsløshet, kaos og et uttall av "små fortellinger" uten sammenheng med hverandre. Innenfor kunst begynner de å fremstille verden slik de selv oppfatter den framfor det inntrykket verden gjør på dem.

En kort presentasjon av Knut Hamsun

Knut Hamsun er en norsk forfatter og ble født i 1859 i Vågå. Han hadde et meget kritisk syn på samtidslitteraturen, og reiste i 1891 landet rundt for å holde foredrag om norsk litteratur hvor han ga uttrykk for sitt syn på saken. Hans uttalelser vakte stor oppstandelse, og blant de som virkelig fikk gjennomgå var Henrik Ibsen. Hamsun fikk mye oppmerksomhet for måten han avslørte det overflatiske i norsk litteratur på.

Hvorfor kalle Knut Hamsun nyromantiker?

Grunnen til at vi kan kalle Knut Hamsun en nyromantiker er fordi han ofte skildret egne følelser i verkene sine. Han skrev ofte romaner basert på psykologi, som er fylt med følelser og gjerne skrevet i jeg-form. Det mest kjente eksempelet på et slikt verk er nok hans største verk, romanen "Sult".

En presentasjon av Sult

Romanen Sult er kanskje det verket som regnes som Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Det kom ut første gang i 1890, og kan oppfattes som selvbiografisk. Den er skrevet i jeg-form, og handler om en ung mann som kommer til Kristiania i et forsøk på å livnære seg som forfatter. Han er konstant på sultegrensen, men klarer alltid på en eller annen måte å holde seg på beina.

Modernistiske trekk i Sult

Det er flere ting i Sult man kan peke på som modernistisk. Som nevnt tidligere begynte kunstnere og forfattere i modernismen å fokusere på kaoset og meningsløsheten. Dette får vi et tydelig bilde av når vi ser på livet til hovedpersonen. På grunn av konstant sult kommer det til punktet hvor han begynner å innbilde seg ting som ikke er virkelige, og det er tydelig at fokuset er satt på det dystre og kaotiske.