Man kan si at Asbjørnsen og Moe deltok i utviklingen av det norske skriftspråket. Da de skrev Det Norske Folkeeventyret benyttet de seg hovedsakelig av det danske skriftspråket, men satte Wergelands tanker ut i praksis og startet fornorskingen av skriftsrpåket. Dette ble gjort ved å bruke enkelte norske ord, gjerne tatt fra bygdemålet. På denne måten utviklet skriftspråket seg til å ta i bruk ord som ble regnet som norske. Dette kan ha hatt noe å si for utviklingen av bokmålet.
Du kan lese om norsk språkhistorie her.
onsdag 20. oktober 2010
Morsmålet
Morsmålets bestefedre er Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland kjempet for fornorsking av skriftspråket, og brukte mange ord tatt fra bygdemål osv. Wergeland hadde støttespillere, blandt annet den kjente dikteren Åsmund O. Vinje. Welhaven derimot, mente at det norske språket bør ha dansk innflytelse, fordi dette var det folk var vandt til. Wergeland mente dette kunne føre til kulturell dominans fra Danmark. På samme måte som Wergeland kan man trekke en linje fra Welhaven til en kjent dikter, i dette tilfellet Ibsen.
Språkdebatten
Grunnlaget for språkdebatten var om det norske språket skulle tilpasses borgerskapet og overklassen eller hele befolkningen, da inkludert arbeiderklassen osv. Da romantikken kom til Norge tok den med seg noe som hadde vært populært i Europa. Dette var ideen om at mennesker, i dette tilfellet det norske folket, burde samles gjennom en kultur, ett språk, en historie og like tradisjoner.
Språk og Nasjonsbygging
Det er en klar sammenheng mellom språk og nasjonsbygging. Språket vi snakker er med på å skape en identitet. Gjennom språk representerer man også sin nasjonalitet. Språk er noe som alle i en nasjon har til felles, og som trekker folk sammen og gir en følelse av tilhørlighet.
onsdag 13. oktober 2010
Modernismen
Hva er modernismen?
Modernismen er en bevegelse som brøt frem på midten av 1800-tallet. Innenfor kunst, litteratur og musikk ble det nå fokus på nyskapning. Modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer og preges av eksperimentering.
Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Mye av bakgrunnen for bruddet med det tradisjonelle er de omfattende endringene i samfunnsutviklingene rundt 1890. Mange av tidligere oppfatninger blir bevist feil, for eksempel Albeirt Einstein som beviser at det som tidligere er blitt oppfattet som naturlover ikke stemmer allikevel. Dette gjør at menneskers tro på den store fortellingen om modernismen går i oppløsning hos mange. I stedet for å tro på fornuft og opplysning begynner folk heller å se meningsløshet, kaos og et uttall av "små fortellinger" uten sammenheng med hverandre. Innenfor kunst begynner de å fremstille verden slik de selv oppfatter den framfor det inntrykket verden gjør på dem.
En kort presentasjon av Knut Hamsun
Knut Hamsun er en norsk forfatter og ble født i 1859 i Vågå. Han hadde et meget kritisk syn på samtidslitteraturen, og reiste i 1891 landet rundt for å holde foredrag om norsk litteratur hvor han ga uttrykk for sitt syn på saken. Hans uttalelser vakte stor oppstandelse, og blant de som virkelig fikk gjennomgå var Henrik Ibsen. Hamsun fikk mye oppmerksomhet for måten han avslørte det overflatiske i norsk litteratur på.
Hvorfor kalle Knut Hamsun nyromantiker?
Grunnen til at vi kan kalle Knut Hamsun en nyromantiker er fordi han ofte skildret egne følelser i verkene sine. Han skrev ofte romaner basert på psykologi, som er fylt med følelser og gjerne skrevet i jeg-form. Det mest kjente eksempelet på et slikt verk er nok hans største verk, romanen "Sult".
En presentasjon av Sult
Romanen Sult er kanskje det verket som regnes som Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Det kom ut første gang i 1890, og kan oppfattes som selvbiografisk. Den er skrevet i jeg-form, og handler om en ung mann som kommer til Kristiania i et forsøk på å livnære seg som forfatter. Han er konstant på sultegrensen, men klarer alltid på en eller annen måte å holde seg på beina.
Modernistiske trekk i Sult
Det er flere ting i Sult man kan peke på som modernistisk. Som nevnt tidligere begynte kunstnere og forfattere i modernismen å fokusere på kaoset og meningsløsheten. Dette får vi et tydelig bilde av når vi ser på livet til hovedpersonen. På grunn av konstant sult kommer det til punktet hvor han begynner å innbilde seg ting som ikke er virkelige, og det er tydelig at fokuset er satt på det dystre og kaotiske.
Modernismen er en bevegelse som brøt frem på midten av 1800-tallet. Innenfor kunst, litteratur og musikk ble det nå fokus på nyskapning. Modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer og preges av eksperimentering.
Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Mye av bakgrunnen for bruddet med det tradisjonelle er de omfattende endringene i samfunnsutviklingene rundt 1890. Mange av tidligere oppfatninger blir bevist feil, for eksempel Albeirt Einstein som beviser at det som tidligere er blitt oppfattet som naturlover ikke stemmer allikevel. Dette gjør at menneskers tro på den store fortellingen om modernismen går i oppløsning hos mange. I stedet for å tro på fornuft og opplysning begynner folk heller å se meningsløshet, kaos og et uttall av "små fortellinger" uten sammenheng med hverandre. Innenfor kunst begynner de å fremstille verden slik de selv oppfatter den framfor det inntrykket verden gjør på dem.
En kort presentasjon av Knut Hamsun
Knut Hamsun er en norsk forfatter og ble født i 1859 i Vågå. Han hadde et meget kritisk syn på samtidslitteraturen, og reiste i 1891 landet rundt for å holde foredrag om norsk litteratur hvor han ga uttrykk for sitt syn på saken. Hans uttalelser vakte stor oppstandelse, og blant de som virkelig fikk gjennomgå var Henrik Ibsen. Hamsun fikk mye oppmerksomhet for måten han avslørte det overflatiske i norsk litteratur på.
Hvorfor kalle Knut Hamsun nyromantiker?
Grunnen til at vi kan kalle Knut Hamsun en nyromantiker er fordi han ofte skildret egne følelser i verkene sine. Han skrev ofte romaner basert på psykologi, som er fylt med følelser og gjerne skrevet i jeg-form. Det mest kjente eksempelet på et slikt verk er nok hans største verk, romanen "Sult".
En presentasjon av Sult
Romanen Sult er kanskje det verket som regnes som Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Det kom ut første gang i 1890, og kan oppfattes som selvbiografisk. Den er skrevet i jeg-form, og handler om en ung mann som kommer til Kristiania i et forsøk på å livnære seg som forfatter. Han er konstant på sultegrensen, men klarer alltid på en eller annen måte å holde seg på beina.
Modernistiske trekk i Sult
Det er flere ting i Sult man kan peke på som modernistisk. Som nevnt tidligere begynte kunstnere og forfattere i modernismen å fokusere på kaoset og meningsløsheten. Dette får vi et tydelig bilde av når vi ser på livet til hovedpersonen. På grunn av konstant sult kommer det til punktet hvor han begynner å innbilde seg ting som ikke er virkelige, og det er tydelig at fokuset er satt på det dystre og kaotiske.
tirsdag 28. september 2010
Trainspotting
Til onsdag (eller idag, med tanke på at klokken snart er 12) fikk vi i lekse å kort analysere en filmsnutt som ble lagt ut på fagsiden. Jeg har tenkt å fortelle litt om virkemidlene jeg oppfattet i denne snutten, og se litt på hvordan film kan formidle en historie.
Grunnlaget for hvordan film forteller en historie sier litt seg selv synes nå jeg. Film formidler historien gjennom ulike visuelle midler. Det er skuespill tatt opp på film, og ved å legge til ting som filmmusikk og ulike effekter kan man understreke følelser og gi et sterkere inntrykk. Film har også en såkalt dramaturgi, som vil si historiens oppbygning. En start, midtdel og slutt, i tillegg til vendepunkt, klimaks osv. Historien i en film kan også bli formidlet gjennom forskjellige synsvinkler. Man kan for eksempel bli kjent med historien gjennom en person i filmen, hvor vi får komme inn i hodet hans/hennes og se hva han/hun tenker. Ellers kan man også stå utenfor handlingen og se selv hvordan historien tar form, og hvordan det påvirker menneskene og omgivelsene i filmen.
I denne videosnutten tatt fra en film kalt "Trainspotting", finner man flere typiske virkemidler for film. Blant annet har vi mange ulike kameravinkler, som er med på å la oss se situasjonen fra forskjellige synsvinkler. Vi har froskeperspektivet, normalperspektivet og fugleperspektivet. I tillegg er det også brukt nærbilder av hovedpersonen, som gir oss muligheten til å se hvordan dopet påvirker han. Et annet virkemiddel som er brukt, og som er veldig vanlig, er musikken. Aldri har jeg sett en film helt uten musikk. Filmen understreker i dette tilfellet følelsene til hovedpersonen både når han er i en dopet tilstand og når han er edru. I denne snutten får vi også noe tilgang til hovedpersonens sinn, da han selv er fortelleren. Vi får på denne måten et innblikk i hvordan han oppfatter verden rundt seg og hva han føler.
tirsdag 7. september 2010
Rousseau - Tilbake til Naturen!
I denne ukas andre blogglekse fikk vi i oppgave å fortelle om Jean-Jacques Rousseau, og hva han mente med det kjente utsagnet "tilbake til naturen!" 
Jean-Jaques Rousseau ble født i 1712 i Genève, men levde mesteparten av livet sitt i Frankrike. Han hadde flere roller i samfunnet. Han var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Rousseau døde i 1778, 66 år gammel. 16 år etterpå ble levningene hans flyttet til en æresplass ved siden av Voltaire sin grav i Paris.
Det Rousseau mente med utsagnet "tilbake til naturen!" var at menneskene burde leve i en naturtilstand. Den vitenskapelige og kulturelle utviklingen gjorde kun tilstanden dårlig. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen førte til at menneskene levde et kunstig liv og ble materialistiske og egoistiske.
Dovenskap i Regnveir
En annen tekst vi fikk i oppgave å lese var "Dovenskap i regnveir" av Henrik Wergeland. I denne teksten er han ikke lenger den romantiske dikteren som vi kjenner han som. Her er det
ingen hylling eller besjeling av naturen. Her virker det for meg som om han kritiserer arbeiderklassen, og forholdene i steinbruddet. Det han kritiserer arbeiderne for er hygienen deres og hvordan de ser ut. Her synes han tydeligvis ikke at det er naturlig med litt skitt på klærne som steinbryter, og fokuserer heller på hvor viktig det er å vaske seg. For Wergeland er hygiene sikkert en faktor som ligger helt naturlig hos de fleste, og kritiserer derfor at arbeiderne ikke bryr seg om dette. Likhetstrekk kan man finne mellom denne teksten og utsagnet til Rousseau. Begge kritiserer menneskene for å vike fra hva som er oppfattet som naturlig.
ingen hylling eller besjeling av naturen. Her virker det for meg som om han kritiserer arbeiderklassen, og forholdene i steinbruddet. Det han kritiserer arbeiderne for er hygienen deres og hvordan de ser ut. Her synes han tydeligvis ikke at det er naturlig med litt skitt på klærne som steinbryter, og fokuserer heller på hvor viktig det er å vaske seg. For Wergeland er hygiene sikkert en faktor som ligger helt naturlig hos de fleste, og kritiserer derfor at arbeiderne ikke bryr seg om dette. Likhetstrekk kan man finne mellom denne teksten og utsagnet til Rousseau. Begge kritiserer menneskene for å vike fra hva som er oppfattet som naturlig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
