onsdag 27. oktober 2010

Sværmere

Handlingsreferat:

Handlingen i Sværmere foregår på et lite handelssted i Nordland. Her møter vi blant annet Mack som bor her med sine barn Fredrik og Elise. Han driver en fiskelimsfabrikk på stedet. En annen person vi møter er den geniale Rolandsen. Rolandsen er en oppfinner, og en dag klarer han å finne opp et bedre fiskelim enn det Mack allerede produserer. Han ønsker å sende telegram til Tyskland for å høre om noen vil kjøpe oppfinnelsen hans, men dette koster penger. Dette er penger Rolandsen ikke har. Et innbrudd hos Mack skaper oppstyr, og det blir utlovet en dusør for tyven. Rolandsen ser på dette som en mulighet, og tar skylden for innbruddet som han ikke har begått. Mack holder ord og gir Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Disse bruker han på telegrammet til Tyskland, og får tilbake et tilbud om 100 000 riksdaler for oppfinnelsen hans.


Ove Rolandsen:

Ove Rolandsen er ansatt som telegrafist i den vesle handelsbygda. Han tar ikke arbeidet sitt spesielt seriøst, og brenner mer for sitt sideyrke som oppfinner. Han er forlovet med Marie Van Loos, Macks stuepike. Dette stopper han derimot ikke fra å ligge med andre damer, noe han kan finne på å gjøre titt og ofte. Han får ikke problemer på grunn av dette, for han er veldig godt likt av de andre menneskene i bygda.

Handelsmannen Mack:

Mack er en ressurssterk forretningsmann, og er den som dominerer i bygda. Han driver fabrikken som produserer varer brukt i fiske. Det er dette som har lagt grunnlaget for formuen hans. Han virker som en rettferdig mann, og han holder sine ord. Dette beviser han når han holder ordet sitt om 400 riksdaler når Rolandsen "innrømmer" at han var tyven.


Elise Mack:

Elise Mack er datteren til Handelsmannen Mack. Hun er veldig vakker og har fått oppmerksomheten til Rolandsen. Hun bidrar i bedriften til faren sin, sammen med broren. I historien sliter hun med dilemmaet mellom den rike kapteinen og Rolandsen.


Presten:

Presten er ny i byen, og har klart å gi et førsteinntrykk av at han er rik. Mye av dette er takket være kona og hennes utstråling. Sannheten er at han er fattig, og eier nesten ingenting. Han er en streng mann som praktiserer sin tro etter punkt og prikke.


Prestefrua:

Prestefrua er en stilig dame som liker å gå tur i området rundt bygda. Hun samler på steiner, og mener de er gode å holde i når presten spør hvorfor de trenger dem. I hemmelighet er hun noe forelsket i Rolandsen.

Enok:

Enok er personen bak innbruddet hos Mack. Han er en skrullete mann med kun ett øre. Dette er på grunn av Levion, som Enok erstattet i stillingen som prestens assistent.


Marie Van Loos:

Marie Van Loos er forlovet med Rolandsen. Hun bekymrer seg ofte for hvor Rolandsen er og hva han driver med, fordi hun vet hvilke vaner han har. I slutten av historien reiser Marie og sier til Rolandsen at han ikke er bra for henne, når hun innerst inne egentlig vil være med han.


Klokkerdottera Olga:

Olga tok over for Marie i jobben som stuepike hos Mack. Her ble hun forelsket i sønnen til Mack, og de innledet et forhold. Olga blir etterhvert gitt fri fra stillingen av sønnen.


Hva er det mest sentrale i romanen?

To sentrale temaer som skiller seg ut er kjærlighet og penger. Penger er ofte motivasjonen for handlinger som blir gjort i filmen, og det samme er kjærlighet. Disse to er også ofte grunnene til konfliktene som oppstår.

onsdag 20. oktober 2010

Talespråk


I 1878 ble det bestemt at "undervisningen i almueskolen saavidt muligt meddeles paa børnenes eget talesprog". Grunnen til dette var at man trodde det var pedagogisk riktig. Det ville på denne måten være mye lettere for elevene å lære, om de fikk høre lærestoffet på sin egen dialekt. I dag kan dette virke litt feil.

Jamstillingsvedtaket


Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål eller "folkemaal" og riksmål eller "skriftspraag" skulle stå som likestilte. Dette ble satt ut i praksis gjennom et vedtak 12. mai 1885. Samtidig ble det også pålagt alle lærere å ta kurs i landsmål for at de skulle kunne lære bort til elevene sine med beste evne.

Rettskrivningsmøtet, Stockholm 1896


Rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1896 var høydepunktet i den språklige skandinavismen. Bakgrunnen for dette møtet var at man ville minske den daværende avstanden mellom de to skandinaviske skriftspråkene dansk og svensk. Både Knudsen, Ibsen og Bjørnson var ivrige skandinavister. Knudsen og Ibsen var norske representanter på dette møtet sammen med andre.

Gradvishetens vei

Da Knud Knudsen snakket om "gradvishetens vei", mente han at han ville gå sakte frem i prosessen mot et eget norskt skriftspråk. Dette nevnte jeg også i et av de tidlgere innleggene mine, at Knudsen mente man skulle ta seg tid til å utvikle språket og at det ikke måtte gå for fort.

Ivar Aasen


Ivar Aasen ble født 5. august 1813 i Ørsta. Han var en kjent språkforsker og dikter, og blir sett på som far til det nynorske skriftspråket. Han viet hele livet sitt til å arbeidet om å endre det norske skriftspråket over til landsmålet. En kjent dikter som støttet Aasens arbeid var Åsmund O. Vinje.

Knud Knudsen


Knud Knudsen ble født 16. Januar 1812 på Hold i Tvedestrand. Han var norsklærer og språkforsker, og er kjent som arkitekten bak fornorskingen av det danske skriftspråket. På grunn av dette blir han ofte kalt "bokmålets far". Knudsen trodde på en langsom og gradvis endring av skriftspråket. Han kom med mange forskjellige forslag til ny grammatikk og nye ord. Et eksempel på ny gramatikk var å avskaffe den stumme e-en (faa istedenfor faae). Når han kom med ord tok han dem enten fra folkemålet eller fant dem opp selv.