En helg uten armer

Torsdag forrige uke var det gym. Etter å ha begynt på videregående har jeg likt faget dårligere og dårligere. Grunnen er vel kanskje disse utrolig morsomme styrketestene. Det var det vi hadde på torsdag. Øvelsene vi gjorde var pushups, situps, hangups og statisk test. Den statiske testen gikk ut på at vi skulle stå i en sitte-stilling inntil veggen med beina i en form for 90 grader eller noe. Der skulle vi sitte i 4 minutter!



Testene gikk bedre enn jeg hadde forventet og resultatene ble gode etter litt slit. Jeg er vel egentlig ikke spesielt sportslig av meg, jeg driver aldri med styrketrening med disse øvelsene. Eneste treningen jeg får på eget initiativ er vel en joggetur i ny og ne. Da klassen var ferdig med disse testene tror jeg vi alle var enige om at morgendagen kom til å bli grusom. På bussen hjem måtte Pernille hjelpe meg når jeg skulle drikke, for jeg klarte ikke løfte armen! Det som var inni selve flasken (en form for eplejuice for å være spesifik), nådde rett og slett ikke frem til munnen min. Noe flaut var det vel, når jeg ikke var istand til å drikke selv etter bare å ha drevet med styrketrening. lol!



Dagen etter ble vel egentlig like ille som forventet. Eller nei, den ble værre egentlig. Etter å ha tatt hangups og kanskje ha presset meg litt for hardt, hadde jeg jo glemt å tøye armene da. Det fikk jeg merke! Det hadde nemlig blitt slik at musklene i armene mine hadde trukket seg sammen og blitt s t i v e. Denne gangen var det ikke bare å drikke som jeg ikke klarte, men rett og slett det å bøye armene. Å løfte armene klarte jeg, men ikke å bøye dem! og man kan tenke seg hvordan det så ut. Jeg ble nødt til å sminke meg med venstre hånd, for det var den armen som faktisk nådde frem til ansiktet mitt. Skoledagen ble litt utenom det vanlige, hvor jeg ikke var istand til å skrive på pc engang.


Helgen ble vel egentlig enda værre, da jeg på Lørdag dro til oslo med bestevenninnen. Her var det da
slik at det blåste litt, og som enkelte kanskje vet så har
jeg ganske mye hår på hodet som skal holdes styr på. Sara ble da nødt til å få hår ut av munnen min i tillegg til andre ting. Alt i alt måtte hun vel egentlig holde telefonen for meg,dra håret mitt bak ørene, hjelpe meg i prøverommet
med på- og avkledning, ta på meg solbrillene, mate meg,
osv osv osv. Det værste var vel kanskje når vi stod på Zara og hun måtte holde telefonen for meg mens jeg snakket. Da skal jeg si vi fikk mange rare blikk!



Jeg vet det kanskje ikke høres så ille ut, men om man kan tenke seg hvordan det ville være å ikke kunne bøye delen av armen som er under albuen, så kanskje man får en idé av hvordan det var. På bildet over gjør jeg et forsøk på å ta på meg maskara med en passe stiv venstre-hånd. Ser smart ut ikke sant? På baksiden av armene mine hadde musklene hovnet opp så til de grader, og jeg hadde vel egentlig armer som lignet noe på balltreer (eller hvordan det nå skrives). Selv om jeg av og til bare hadde lyst til å sette meg ned å grine av frustrasjon så var/er det jo veldig komisk. Den gode tingen er at folk fikk seg en god latter! Vi satt og lo litt av tanken om hva som hadde skjedd om jeg hadde gått til legen. "Hadde du kommet tidligere så kanskje vi kunne reddet armen din. Men vi må nok desverre amputere.." lol.



Så dette var min helg uten armer! De er ikke helt seg selv ennå, så noen dager til med mongo-armer blir det nok.







xoxo

Reisefeber

Okei, dette inlegget kommer desverre et par dager for sent! Men her forleden kom jeg på at nå er det kun 1 måned til vi skal til Nederland! Jeg hadde lagt meg da jeg kom på det, og bokstavelig talt gispet av tanken. 4 uker er ingenting!

Dette er det andre innlegget etter det første jeg skrev om Nederland. Jeg har dermed ikke rukket å fortelle noenting om hvordan ting kommer til å foregå! Vi fikk først og fremst beskjed om at alle kunne være med. Det hadde vært litt spekulasjoner rundt nettopp dette fordi det var flere gutter i Nederland som kunne ta imot, og det skulle være slik at gutt skulle bo hos gutt og jente hos jente. Dette ble jo et problem når det var flere gutter i Nederland, men flere jenter fra Norge.

Uansett, så ordnet det seg ved at to jenter kunne bo hos en gutt! Det kunne jo ikke være noe farlig. Så okei, da fikk alle dra. Så pluselig ringte Kristiane meg en dag og sa at en jente fra Nederland hadde tatt kontakt med henne. Jeg var fullt i gang med å gjøre meg klar for en liten middagslur (lol), men klarte jo ikke det etter at Kristiane ringte. Så da var det rett på pc'en og sjekke. Det hadde jo vært noen som hadde lagt meg til da, og navnet var Laurens. Jeg skjønte jo med en gang at det var en gutt og tenkte jaja, hvilken annen jente skal jeg bo med da?.. Men så tok han kontakt og jeg fant ut at jeg skulle bo med han alene! Jeg fikk helt panikk i starten for dette var jo ikke planlagt!

I dag har jeg jo snakket lenge med han, og han virker som en normal og hyggelig gutt:) Jeg har dermed ingen bekymringer for Nederland akkurat nå, jeg bare gleder meg så innmari!! Da jeg kom på at det var 1 måned igjen plukket jeg opp telefonen og sendte melding til Thea. Måtte bare få utløp for det, hehe. Jeg tror alle jentene som skal dit gleder seg veldig, og det er jo ikke rart. Men 4 uker? Jeg har masse forberedelser å gjøre!

Først og fremst må jeg finne ut hva av klær jeg skal ha med meg. Jeg har blandt annet sett meg ut et par gladiator-sandaler fra Zara, og jeg får litt panikk for de kan jo gå veldig fort! Men nå som det er påske og stengt antar jeg at om ikke jeg får tak i de, får ingen andre det heller. Jeg tenker også på å ta med meg mange sommerkjoler, i og med at det tydeligvis skal være så varmt og fint der borte i mai. Men så tenker jeg også på dette med kjoler og sykler, om det passer bra sammen! For denne gutten vil nemlig ha meg til å SYKLE til skolen hver dag, når det bare tar toppen 15 minutter å gå. Jeg liker å gå!

Jeg må også sette av masse penger til turen. Vi skal tross alt til Amsterdam en dag og har kun 2 timer på oss til å shoppe. Her gjelder det å ikke angre etterpå for at du ikke har kjøpt noe! Vi har jo også kontakt med en jente i Nederland, Tissem, og jeg tror at vi jentene har lagt LITT mer planer enn det vi har tid til. Vi vil blandt annet dra bort i stallen ved siden av huset hennes for å se om vi kan ri der, vi vil spille tennis, vi vil dra i parken og sole oss, vi vil dra i svømmehallen, vi vil ut og spise sammen, vi vil ha jente-kveld med spiritisme og hele greia, osv osv osv! Og dette blir jo slik: Park og svømming = ny bikini og solarium!, Tennis = tennis skjørtet mitt, osv osv osv. Som dere kanskje ser kan dette bli litt vel mye, eller..?

Når jeg skriver dette ser jeg selv at mye handler om klær. Men hva kan jeg si?.. jeg er jente. Og som jeg skrev på profilen min som ble sendt til Nederland, jeg elsker å reise. Jeg har en tendens til å begynne å planlegge et halvt år i forveien, noe som kan føre til at jeg ofte blir litt skuffet når oppholdet er over. Denne gangen må jeg være litt forsiktig. Jeg har troen på at det skal bli veldig gøy, det er det jo alltids når man får møte nye mennesker, og ihvertfall når de er fra andre land! Jeg elsker å snakke Engelsk, noe som oppholdet i Nederland kommer til å være fult av. Derimot kan det jo godt hende at ting ikke blir som jeg tror! Så jeg må passe på å ikke syke meg opp så mye at jeg skuffer meg selv. .... men det går jo ikke!!

Dette inlegget var nok mer skrevet for min egen del. Jeg var bare nødt til å få gjort uttrykk over hvor mye jeg gleder meg. Såå, om det er noen som har reisefeber og IKKE ønsker å bli syket opp, ikke les dette. Men kanskje litt for sent å si det nå :)

xoxo

Nederland!

For ikke så lenge siden fortalte læreren vår oss om et nytt nettverk skolen hadde blitt medlem av. Dette nettverket tar for seg ulike utvekslinger skoler imellom, og dette foregår internasjonalt. Skolen vår har nå fått sjansen til å velge ut 18 elever fra 1. klasse som får dra til Nederland og bo hos en såkalt vertsfamilie. Elever blir plukket ut fra A- og B-klassen, og jeg går i B!



Veldig mange i klassen har sagt seg interessert, og jeg har ikke problemer med å skjønne hvorfor. I Nederland skal elevene bli fordelt på hver sin familie, og bo der i en uke. Det vil komme til å bli ulike arrangementer med ulike skoler og med vertsfamiliene. Det vil komme til å være elever fra blandt annet Norge og Italia, de andre husker jeg ikke. De skal dra på utflukter og se byen (eller hva det nå er) Delft, som er området de skal bo i. Det blir også en utflukt til Amsterdam, som er 45 min unna. Der skal man dra på sightseeing og se de ulike severdighetene som finnes i Amsterdam.



Denne utvekslingen tror jeg er det beste Sandvika har kommet med hittil. En slik erfaring kan forberede de som gjerne vil til utlandet etter videregående (noe som jeg vil), på de utfordringene de kan komme til å møte. Man lærer litt om hvordan det er å tilpasse seg til annerledes mennesker med en annerledes kultur og andre tradisjoner. På denne utflukten så reiser man jo ikke akkurat som turister, men som nordmenn som skal bli hollendere/nederlendere (eller hva det nå heter) for en uke! Man får snakke Engelsk gjennom hele oppholdet, som er noe jeg ser på som et kjempepluss. Om jeg kommer med, vil det være noe av det jeg gleder meg til. Dette er en sjanse til å få nye, nyttige erfaringer og å få se en del av verden man aldri har opplevd før.



En tur som dette handler ikke bare om det faglige og det nyttige da. Jeg tror også det er en suveren sjanse for å stifte nye bekjentskaper. Det å bo hos en vertsfamilie og gå på en skole med helt ukjente og annerledes elever kan alltids føre til at man får nye venner.



Med en gang jeg fikk høre om denne utvekslingen har jeg begynt å tenke på hva jeg skal gjøre hvis jeg blir plukket ut. Jeg var litt usikker i starten og tenkte at "nei, dette tør jeg ikke", men ettersom jeg tenke mer over saken fant jeg ut at dette var en mulighet som jeg ikke kunne la passere sånn helt uten videre! Jeg var også litt usikker fordi om jeg hadde dratt, ville jeg hatt bursdag mens jeg var der nede, men jeg fant jo ut at det ville bare vært gøy. Jeg og Pernille har syket oss opp helt siden vi meldte oss på, og har desverre litt høye forhåpninger. Når jeg kom hjem igår gikk jeg rett på google og begynte å søke etter bilder. Idag klarte jeg for eksempel å si "Når vi skal til Nederland.." men stoppet meg selv etter å ha hørt hva som nettopp kom ut av munnen min. Det er jo desverre slik at ikke alle kommer med, vi er to klasser og dermed tilsammen 60 elever, og kun 18 får være med. Jeg krysser fingrene for at jeg og noen jeg kjenner kommer med.



Ønsk meg gjerne lykke til i trekningen, jeg trenger det!



xoxo