Sværmere

Handlingsreferat:

Handlingen i Sværmere foregår på et lite handelssted i Nordland. Her møter vi blant annet Mack som bor her med sine barn Fredrik og Elise. Han driver en fiskelimsfabrikk på stedet. En annen person vi møter er den geniale Rolandsen. Rolandsen er en oppfinner, og en dag klarer han å finne opp et bedre fiskelim enn det Mack allerede produserer. Han ønsker å sende telegram til Tyskland for å høre om noen vil kjøpe oppfinnelsen hans, men dette koster penger. Dette er penger Rolandsen ikke har. Et innbrudd hos Mack skaper oppstyr, og det blir utlovet en dusør for tyven. Rolandsen ser på dette som en mulighet, og tar skylden for innbruddet som han ikke har begått. Mack holder ord og gir Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Disse bruker han på telegrammet til Tyskland, og får tilbake et tilbud om 100 000 riksdaler for oppfinnelsen hans.

Ove Rolandsen:

Ove Rolandsen er ansatt som telegrafist i den vesle handelsbygda. Han tar ikke arbeidet sitt spesielt seriøst, og brenner mer for sitt sideyrke som oppfinner. Han er forlovet med Marie Van Loos, Macks stuepike. Dette stopper han derimot ikke fra å ligge med andre damer, noe han kan finne på å gjøre titt og ofte. Han får ikke problemer på grunn av dette, for han er veldig godt likt av de andre menneskene i bygda.

Handelsmannen Mack:

Mack er en ressurssterk forretningsmann, og er den som dominerer i bygda. Han driver fabrikken som produserer varer brukt i fiske. Det er dette som har lagt grunnlaget for formuen hans. Han virker som en rettferdig mann, og han holder sine ord. Dette beviser han når han holder ordet sitt om 400 riksdaler når Rolandsen "innrømmer" at han var tyven.

Elise Mack:

Elise Mack er datteren til Handelsmannen Mack. Hun er veldig vakker og har fått oppmerksomheten til Rolandsen. Hun bidrar i bedriften til faren sin, sammen med broren. I historien sliter hun med dilemmaet mellom den rike kapteinen og Rolandsen.

Presten:

Presten er ny i byen, og har klart å gi et førsteinntrykk av at han er rik. Mye av dette er takket være kona og hennes utstråling. Sannheten er at han er fattig, og eier nesten ingenting. Han er en streng mann som praktiserer sin tro etter punkt og prikke.

Prestefrua:

Prestefrua er en stilig dame som liker å gå tur i området rundt bygda. Hun samler på steiner, og mener de er gode å holde i når presten spør hvorfor de trenger dem. I hemmelighet er hun noe forelsket i Rolandsen.

Enok:

Enok er personen bak innbruddet hos Mack. Han er en skrullete mann med kun ett øre. Dette er på grunn av Levion, som Enok erstattet i stillingen som prestens assistent.

Marie Van Loos:

Marie Van Loos er forlovet med Rolandsen. Hun bekymrer seg ofte for hvor Rolandsen er og hva han driver med, fordi hun vet hvilke vaner han har. I slutten av historien reiser Marie og sier til Rolandsen at han ikke er bra for henne, når hun innerst inne egentlig vil være med han.

Klokkerdottera Olga:

Olga tok over for Marie i jobben som stuepike hos Mack. Her ble hun forelsket i sønnen til Mack, og de innledet et forhold. Olga blir etterhvert gitt fri fra stillingen av sønnen.

Hva er det mest sentrale i romanen?

To sentrale temaer som skiller seg ut er kjærlighet og penger. Penger er ofte motivasjonen for handlinger som blir gjort i filmen, og det samme er kjærlighet. Disse to er også ofte grunnene til konfliktene som oppstår.

Talespråk

I 1878 ble det bestemt at "undervisningen i almueskolen saavidt muligt meddeles paa børnenes eget talesprog". Grunnen til dette var at man trodde det var pedagogisk riktig. Det ville på denne måten være mye lettere for elevene å lære, om de fikk høre lærestoffet på sin egen dialekt. I dag kan dette virke litt feil.

Jamstillingsvedtaket

Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål eller "folkemaal" og riksmål eller "skriftspraag" skulle stå som likestilte. Dette ble satt ut i praksis gjennom et vedtak 12. mai 1885. Samtidig ble det også pålagt alle lærere å ta kurs i landsmål for at de skulle kunne lære bort til elevene sine med beste evne.

Rettskrivningsmøtet, Stockholm 1896

Rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1896 var høydepunktet i den språklige skandinavismen. Bakgrunnen for dette møtet var at man ville minske den daværende avstanden mellom de to skandinaviske skriftspråkene dansk og svensk. Både Knudsen, Ibsen og Bjørnson var ivrige skandinavister. Knudsen og Ibsen var norske representanter på dette møtet sammen med andre.

Gradvishetens vei

Da Knud Knudsen snakket om "gradvishetens vei", mente han at han ville gå sakte frem i prosessen mot et eget norskt skriftspråk. Dette nevnte jeg også i et av de tidlgere innleggene mine, at Knudsen mente man skulle ta seg tid til å utvikle språket og at det ikke måtte gå for fort.

Ivar Aasen

Ivar Aasen ble født 5. august 1813 i Ørsta. Han var en kjent språkforsker og dikter, og blir sett på som far til det nynorske skriftspråket. Han viet hele livet sitt til å arbeidet om å endre det norske skriftspråket over til landsmålet. En kjent dikter som støttet Aasens arbeid var Åsmund O. Vinje.

Knud Knudsen

Knud Knudsen ble født 16. Januar 1812 på Hold i Tvedestrand. Han var norsklærer og språkforsker, og er kjent som arkitekten bak fornorskingen av det danske skriftspråket. På grunn av dette blir han ofte kalt "bokmålets far". Knudsen trodde på en langsom og gradvis endring av skriftspråket. Han kom med mange forskjellige forslag til ny grammatikk og nye ord. Et eksempel på ny gramatikk var å avskaffe den stumme e-en (faa istedenfor faae). Når han kom med ord tok han dem enten fra folkemålet eller fant dem opp selv.

Asbjørnsen og Moe

Man kan si at Asbjørnsen og Moe deltok i utviklingen av det norske skriftspråket. Da de skrev Det Norske Folkeeventyret benyttet de seg hovedsakelig av det danske skriftspråket, men satte Wergelands tanker ut i praksis og startet fornorskingen av skriftsrpåket. Dette ble gjort ved å bruke enkelte norske ord, gjerne tatt fra bygdemålet. På denne måten utviklet skriftspråket seg til å ta i bruk ord som ble regnet som norske. Dette kan ha hatt noe å si for utviklingen av bokmålet.

Du kan lese om norsk språkhistorie her.

Morsmålet

Morsmålets bestefedre er Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland kjempet for fornorsking av skriftspråket, og brukte mange ord tatt fra bygdemål osv. Wergeland hadde støttespillere, blandt annet den kjente dikteren Åsmund O. Vinje. Welhaven derimot, mente at det norske språket bør ha dansk innflytelse, fordi dette var det folk var vandt til. Wergeland mente dette kunne føre til kulturell dominans fra Danmark. På samme måte som Wergeland kan man trekke en linje fra Welhaven til en kjent dikter, i dette tilfellet Ibsen.

Språkdebatten

Grunnlaget for språkdebatten var om det norske språket skulle tilpasses borgerskapet og overklassen eller hele befolkningen, da inkludert arbeiderklassen osv. Da romantikken kom til Norge tok den med seg noe som hadde vært populært i Europa. Dette var ideen om at mennesker, i dette tilfellet det norske folket, burde samles gjennom en kultur, ett språk, en historie og like tradisjoner.

Språk og Nasjonsbygging

Det er en klar sammenheng mellom språk og nasjonsbygging. Språket vi snakker er med på å skape en identitet. Gjennom språk representerer man også sin nasjonalitet. Språk er noe som alle i en nasjon har til felles, og som trekker folk sammen og gir en følelse av tilhørlighet.

Modernismen

Hva er modernismen?

Modernismen er en bevegelse som brøt frem på midten av 1800-tallet. Innenfor kunst, litteratur og musikk ble det nå fokus på nyskapning. Modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer og preges av eksperimentering.

Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Mye av bakgrunnen for bruddet med det tradisjonelle er de omfattende endringene i samfunnsutviklingene rundt 1890. Mange av tidligere oppfatninger blir bevist feil, for eksempel Albeirt Einstein som beviser at det som tidligere er blitt oppfattet som naturlover ikke stemmer allikevel. Dette gjør at menneskers tro på den store fortellingen om modernismen går i oppløsning hos mange. I stedet for å tro på fornuft og opplysning begynner folk heller å se meningsløshet, kaos og et uttall av "små fortellinger" uten sammenheng med hverandre. Innenfor kunst begynner de å fremstille verden slik de selv oppfatter den framfor det inntrykket verden gjør på dem.

En kort presentasjon av Knut Hamsun

Knut Hamsun er en norsk forfatter og ble født i 1859 i Vågå. Han hadde et meget kritisk syn på samtidslitteraturen, og reiste i 1891 landet rundt for å holde foredrag om norsk litteratur hvor han ga uttrykk for sitt syn på saken. Hans uttalelser vakte stor oppstandelse, og blant de som virkelig fikk gjennomgå var Henrik Ibsen. Hamsun fikk mye oppmerksomhet for måten han avslørte det overflatiske i norsk litteratur på.

Hvorfor kalle Knut Hamsun nyromantiker?

Grunnen til at vi kan kalle Knut Hamsun en nyromantiker er fordi han ofte skildret egne følelser i verkene sine. Han skrev ofte romaner basert på psykologi, som er fylt med følelser og gjerne skrevet i jeg-form. Det mest kjente eksempelet på et slikt verk er nok hans største verk, romanen "Sult".

En presentasjon av Sult

Romanen Sult er kanskje det verket som regnes som Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Det kom ut første gang i 1890, og kan oppfattes som selvbiografisk. Den er skrevet i jeg-form, og handler om en ung mann som kommer til Kristiania i et forsøk på å livnære seg som forfatter. Han er konstant på sultegrensen, men klarer alltid på en eller annen måte å holde seg på beina.

Modernistiske trekk i Sult

Det er flere ting i Sult man kan peke på som modernistisk. Som nevnt tidligere begynte kunstnere og forfattere i modernismen å fokusere på kaoset og meningsløsheten. Dette får vi et tydelig bilde av når vi ser på livet til hovedpersonen. På grunn av konstant sult kommer det til punktet hvor han begynner å innbilde seg ting som ikke er virkelige, og det er tydelig at fokuset er satt på det dystre og kaotiske.

Trainspotting

Til onsdag (eller idag, med tanke på at klokken snart er 12) fikk vi i lekse å kort analysere en filmsnutt som ble lagt ut på fagsiden. Jeg har tenkt å fortelle litt om virkemidlene jeg oppfattet i denne snutten, og se litt på hvordan film kan formidle en historie.

Grunnlaget for hvordan film forteller en historie sier litt seg selv synes nå jeg. Film formidler historien gjennom ulike visuelle midler. Det er skuespill tatt opp på film, og ved å legge til ting som filmmusikk og ulike effekter kan man understreke følelser og gi et sterkere inntrykk. Film har også en såkalt dramaturgi, som vil si historiens oppbygning. En start, midtdel og slutt, i tillegg til vendepunkt, klimaks osv. Historien i en film kan også bli formidlet gjennom forskjellige synsvinkler. Man kan for eksempel bli kjent med historien gjennom en person i filmen, hvor vi får komme inn i hodet hans/hennes og se hva han/hun tenker. Ellers kan man også stå utenfor handlingen og se selv hvordan historien tar form, og hvordan det påvirker menneskene og omgivelsene i filmen.

I denne videosnutten tatt fra en film kalt "Trainspotting", finner man flere typiske virkemidler for film. Blant annet har vi mange ulike kameravinkler, som er med på å la oss se situasjonen fra forskjellige synsvinkler. Vi har froskeperspektivet, normalperspektivet og fugleperspektivet. I tillegg er det også brukt nærbilder av hovedpersonen, som gir oss muligheten til å se hvordan dopet påvirker han. Et annet virkemiddel som er brukt, og som er veldig vanlig, er musikken. Aldri har jeg sett en film helt uten musikk. Filmen understreker i dette tilfellet følelsene til hovedpersonen både når han er i en dopet tilstand og når han er edru. I denne snutten får vi også noe tilgang til hovedpersonens sinn, da han selv er fortelleren. Vi får på denne måten et innblikk i hvordan han oppfatter verden rundt seg og hva han føler.

Rousseau - Tilbake til Naturen!

I denne ukas andre blogglekse fikk vi i oppgave å fortelle om Jean-Jacques Rousseau, og hva han mente med det kjente utsagnet "tilbake til naturen!"

Jean-Jaques Rousseau ble født i 1712 i Genève, men levde mesteparten av livet sitt i Frankrike. Han hadde flere roller i samfunnet. Han var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Rousseau døde i 1778, 66 år gammel. 16 år etterpå ble levningene hans flyttet til en æresplass ved siden av Voltaire sin grav i Paris.

Det Rousseau mente med utsagnet "tilbake til naturen!" var at menneskene burde leve i en naturtilstand. Den vitenskapelige og kulturelle utviklingen gjorde kun tilstanden dårlig. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen førte til at menneskene levde et kunstig liv og ble materialistiske og egoistiske.

Dovenskap i Regnveir

En annen tekst vi fikk i oppgave å lese var "Dovenskap i regnveir" av Henrik Wergeland. I denne teksten er han ikke lenger den romantiske dikteren som vi kjenner han som. Her er det ingen hylling eller besjeling av naturen. Her virker det for meg som om han kritiserer arbeiderklassen, og forholdene i steinbruddet. Det han kritiserer arbeiderne for er hygienen deres og hvordan de ser ut. Her synes han tydeligvis ikke at det er naturlig med litt skitt på klærne som steinbryter, og fokuserer heller på hvor viktig det er å vaske seg. For Wergeland er hygiene sikkert en faktor som ligger helt naturlig hos de fleste, og kritiserer derfor at arbeiderne ikke bryr seg om dette. Likhetstrekk kan man finne mellom denne teksten og utsagnet til Rousseau. Begge kritiserer menneskene for å vike fra hva som er oppfattet som naturlig.

Meg selv

Jeg har nylig lest et dikt av den kjente Henrik Wergeland kalt "meg selv". Dette diktet ble skrevet etter at Wergeland mottok kritikk fra morgenbladet om at humøret hans var så dårlig. Han forsvarer seg ved å skrive et dikt om alt som er vakkert i verden, og om hvor lite av det negative han faktisk tar til seg.

Om jeg skal snakke litt om tematikken vil jeg si at fordi dette diktet er skrevet på en måte som selvforsvar, gjør det at det blir et tema i seg selv. Han forsvarer seg selv og humøret sitt, og gir flere eksempler på hvorfor han ikke er i dårlig humør. Dette gjør han ofte ved å trekke frem skjønnheten i omgivelsene rundt han, spesielt da i naturen.

Når han beskriver omgivelsene rundt seg tar han i bruk mye metaforer. Dette blir ett av de mest tydelige virkemidlene i diktet. Eksempler på metaforer han bruker er:

"som insektets sting i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte".

Med dette mener Wergeland at fornærmelser og kritikk blir gjort om til noe godt i hjertet hans. Det påvirker han ikke, det sårer han ikke. Akkurat som når muslinger gjør om sandkorn til perler inni seg. Et annet eksempel på metaforer han bruker er:

"Nei frisk I journalister! Hvess eders reveklør kun på klippen!"

Her omtaler han seg selv som en klippe, og journalistene som reveklørne. På samme måte som det andre eksempelet, forteller han at journalistene som kritiserer humøret hans har ingen effekt på han, slik som reveklør ikke ville hatt noen effekt på en klippe.

Matt. 18.20

Forrige norsktime leste vi en novelle av Tor Åge Bringsværd. Novellen heter 'Matt. 18.20', og handler hovedsakelig om en kirkemenighet som en dag får uventet besøk. Klassen min og jeg har fått i oppgave å finne tema/er og virkemidler til teksten.

Det starter med at den det er gudstjeneste i en kirke. Midt i gudstjenesten kommer et en mørkhudet mann inn og blir stående ved inngangen til kirkerommet. Den mørkhudete mannen sier ingenting, men blir allikevel møtt med sterke reaksjoner fra den 'hel-hvite' menigheten. Det ender rett og slett med at den mørkhudete blir ved bruk av fysisk makt og sterk vold tatt ut av kirken.

Temaer jeg synes står veldig klart i denne teksten er diskriminering og rasisme. Mannen har ikke gjort noe galt, men blir allikevel slått til blods og ført ut av kirken, dette kun på grunn av hudfargen hans.


Virkemidler som er brukt i teksten er blant annet allusjon. Allusjon betyr at forfatteren siterer noe fra f.eks. bibelen. Han bruker også mye direkte tale i teksten. Dette har den effekten at følelsene hos menneskene i teksten når frem til leseren. Man får et bedre inntrykk av hvordan stemningen er der handlingen tar sted.






Matt. 18.20 kan leses her