Trainspotting

Til onsdag (eller idag, med tanke på at klokken snart er 12) fikk vi i lekse å kort analysere en filmsnutt som ble lagt ut på fagsiden. Jeg har tenkt å fortelle litt om virkemidlene jeg oppfattet i denne snutten, og se litt på hvordan film kan formidle en historie.

Grunnlaget for hvordan film forteller en historie sier litt seg selv synes nå jeg. Film formidler historien gjennom ulike visuelle midler. Det er skuespill tatt opp på film, og ved å legge til ting som filmmusikk og ulike effekter kan man understreke følelser og gi et sterkere inntrykk. Film har også en såkalt dramaturgi, som vil si historiens oppbygning. En start, midtdel og slutt, i tillegg til vendepunkt, klimaks osv. Historien i en film kan også bli formidlet gjennom forskjellige synsvinkler. Man kan for eksempel bli kjent med historien gjennom en person i filmen, hvor vi får komme inn i hodet hans/hennes og se hva han/hun tenker. Ellers kan man også stå utenfor handlingen og se selv hvordan historien tar form, og hvordan det påvirker menneskene og omgivelsene i filmen.

I denne videosnutten tatt fra en film kalt "Trainspotting", finner man flere typiske virkemidler for film. Blant annet har vi mange ulike kameravinkler, som er med på å la oss se situasjonen fra forskjellige synsvinkler. Vi har froskeperspektivet, normalperspektivet og fugleperspektivet. I tillegg er det også brukt nærbilder av hovedpersonen, som gir oss muligheten til å se hvordan dopet påvirker han. Et annet virkemiddel som er brukt, og som er veldig vanlig, er musikken. Aldri har jeg sett en film helt uten musikk. Filmen understreker i dette tilfellet følelsene til hovedpersonen både når han er i en dopet tilstand og når han er edru. I denne snutten får vi også noe tilgang til hovedpersonens sinn, da han selv er fortelleren. Vi får på denne måten et innblikk i hvordan han oppfatter verden rundt seg og hva han føler.