Meg selv

Jeg har nylig lest et dikt av den kjente Henrik Wergeland kalt "meg selv". Dette diktet ble skrevet etter at Wergeland mottok kritikk fra morgenbladet om at humøret hans var så dårlig. Han forsvarer seg ved å skrive et dikt om alt som er vakkert i verden, og om hvor lite av det negative han faktisk tar til seg.

Om jeg skal snakke litt om tematikken vil jeg si at fordi dette diktet er skrevet på en måte som selvforsvar, gjør det at det blir et tema i seg selv. Han forsvarer seg selv og humøret sitt, og gir flere eksempler på hvorfor han ikke er i dårlig humør. Dette gjør han ofte ved å trekke frem skjønnheten i omgivelsene rundt han, spesielt da i naturen.

Når han beskriver omgivelsene rundt seg tar han i bruk mye metaforer. Dette blir ett av de mest tydelige virkemidlene i diktet. Eksempler på metaforer han bruker er:

"som insektets sting i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte".

Med dette mener Wergeland at fornærmelser og kritikk blir gjort om til noe godt i hjertet hans. Det påvirker han ikke, det sårer han ikke. Akkurat som når muslinger gjør om sandkorn til perler inni seg. Et annet eksempel på metaforer han bruker er:

"Nei frisk I journalister! Hvess eders reveklør kun på klippen!"

Her omtaler han seg selv som en klippe, og journalistene som reveklørne. På samme måte som det andre eksempelet, forteller han at journalistene som kritiserer humøret hans har ingen effekt på han, slik som reveklør ikke ville hatt noen effekt på en klippe.