Trainspotting

Til onsdag (eller idag, med tanke på at klokken snart er 12) fikk vi i lekse å kort analysere en filmsnutt som ble lagt ut på fagsiden. Jeg har tenkt å fortelle litt om virkemidlene jeg oppfattet i denne snutten, og se litt på hvordan film kan formidle en historie.

Grunnlaget for hvordan film forteller en historie sier litt seg selv synes nå jeg. Film formidler historien gjennom ulike visuelle midler. Det er skuespill tatt opp på film, og ved å legge til ting som filmmusikk og ulike effekter kan man understreke følelser og gi et sterkere inntrykk. Film har også en såkalt dramaturgi, som vil si historiens oppbygning. En start, midtdel og slutt, i tillegg til vendepunkt, klimaks osv. Historien i en film kan også bli formidlet gjennom forskjellige synsvinkler. Man kan for eksempel bli kjent med historien gjennom en person i filmen, hvor vi får komme inn i hodet hans/hennes og se hva han/hun tenker. Ellers kan man også stå utenfor handlingen og se selv hvordan historien tar form, og hvordan det påvirker menneskene og omgivelsene i filmen.

I denne videosnutten tatt fra en film kalt "Trainspotting", finner man flere typiske virkemidler for film. Blant annet har vi mange ulike kameravinkler, som er med på å la oss se situasjonen fra forskjellige synsvinkler. Vi har froskeperspektivet, normalperspektivet og fugleperspektivet. I tillegg er det også brukt nærbilder av hovedpersonen, som gir oss muligheten til å se hvordan dopet påvirker han. Et annet virkemiddel som er brukt, og som er veldig vanlig, er musikken. Aldri har jeg sett en film helt uten musikk. Filmen understreker i dette tilfellet følelsene til hovedpersonen både når han er i en dopet tilstand og når han er edru. I denne snutten får vi også noe tilgang til hovedpersonens sinn, da han selv er fortelleren. Vi får på denne måten et innblikk i hvordan han oppfatter verden rundt seg og hva han føler.

Rousseau - Tilbake til Naturen!

I denne ukas andre blogglekse fikk vi i oppgave å fortelle om Jean-Jacques Rousseau, og hva han mente med det kjente utsagnet "tilbake til naturen!"

Jean-Jaques Rousseau ble født i 1712 i Genève, men levde mesteparten av livet sitt i Frankrike. Han hadde flere roller i samfunnet. Han var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Rousseau døde i 1778, 66 år gammel. 16 år etterpå ble levningene hans flyttet til en æresplass ved siden av Voltaire sin grav i Paris.

Det Rousseau mente med utsagnet "tilbake til naturen!" var at menneskene burde leve i en naturtilstand. Den vitenskapelige og kulturelle utviklingen gjorde kun tilstanden dårlig. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen førte til at menneskene levde et kunstig liv og ble materialistiske og egoistiske.

Dovenskap i Regnveir

En annen tekst vi fikk i oppgave å lese var "Dovenskap i regnveir" av Henrik Wergeland. I denne teksten er han ikke lenger den romantiske dikteren som vi kjenner han som. Her er det ingen hylling eller besjeling av naturen. Her virker det for meg som om han kritiserer arbeiderklassen, og forholdene i steinbruddet. Det han kritiserer arbeiderne for er hygienen deres og hvordan de ser ut. Her synes han tydeligvis ikke at det er naturlig med litt skitt på klærne som steinbryter, og fokuserer heller på hvor viktig det er å vaske seg. For Wergeland er hygiene sikkert en faktor som ligger helt naturlig hos de fleste, og kritiserer derfor at arbeiderne ikke bryr seg om dette. Likhetstrekk kan man finne mellom denne teksten og utsagnet til Rousseau. Begge kritiserer menneskene for å vike fra hva som er oppfattet som naturlig.

Meg selv

Jeg har nylig lest et dikt av den kjente Henrik Wergeland kalt "meg selv". Dette diktet ble skrevet etter at Wergeland mottok kritikk fra morgenbladet om at humøret hans var så dårlig. Han forsvarer seg ved å skrive et dikt om alt som er vakkert i verden, og om hvor lite av det negative han faktisk tar til seg.

Om jeg skal snakke litt om tematikken vil jeg si at fordi dette diktet er skrevet på en måte som selvforsvar, gjør det at det blir et tema i seg selv. Han forsvarer seg selv og humøret sitt, og gir flere eksempler på hvorfor han ikke er i dårlig humør. Dette gjør han ofte ved å trekke frem skjønnheten i omgivelsene rundt han, spesielt da i naturen.

Når han beskriver omgivelsene rundt seg tar han i bruk mye metaforer. Dette blir ett av de mest tydelige virkemidlene i diktet. Eksempler på metaforer han bruker er:

"som insektets sting i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte".

Med dette mener Wergeland at fornærmelser og kritikk blir gjort om til noe godt i hjertet hans. Det påvirker han ikke, det sårer han ikke. Akkurat som når muslinger gjør om sandkorn til perler inni seg. Et annet eksempel på metaforer han bruker er:

"Nei frisk I journalister! Hvess eders reveklør kun på klippen!"

Her omtaler han seg selv som en klippe, og journalistene som reveklørne. På samme måte som det andre eksempelet, forteller han at journalistene som kritiserer humøret hans har ingen effekt på han, slik som reveklør ikke ville hatt noen effekt på en klippe.