En helg uten armer

Torsdag forrige uke var det gym. Etter å ha begynt på videregående har jeg likt faget dårligere og dårligere. Grunnen er vel kanskje disse utrolig morsomme styrketestene. Det var det vi hadde på torsdag. Øvelsene vi gjorde var pushups, situps, hangups og statisk test. Den statiske testen gikk ut på at vi skulle stå i en sitte-stilling inntil veggen med beina i en form for 90 grader eller noe. Der skulle vi sitte i 4 minutter!



Testene gikk bedre enn jeg hadde forventet og resultatene ble gode etter litt slit. Jeg er vel egentlig ikke spesielt sportslig av meg, jeg driver aldri med styrketrening med disse øvelsene. Eneste treningen jeg får på eget initiativ er vel en joggetur i ny og ne. Da klassen var ferdig med disse testene tror jeg vi alle var enige om at morgendagen kom til å bli grusom. På bussen hjem måtte Pernille hjelpe meg når jeg skulle drikke, for jeg klarte ikke løfte armen! Det som var inni selve flasken (en form for eplejuice for å være spesifik), nådde rett og slett ikke frem til munnen min. Noe flaut var det vel, når jeg ikke var istand til å drikke selv etter bare å ha drevet med styrketrening. lol!



Dagen etter ble vel egentlig like ille som forventet. Eller nei, den ble værre egentlig. Etter å ha tatt hangups og kanskje ha presset meg litt for hardt, hadde jeg jo glemt å tøye armene da. Det fikk jeg merke! Det hadde nemlig blitt slik at musklene i armene mine hadde trukket seg sammen og blitt s t i v e. Denne gangen var det ikke bare å drikke som jeg ikke klarte, men rett og slett det å bøye armene. Å løfte armene klarte jeg, men ikke å bøye dem! og man kan tenke seg hvordan det så ut. Jeg ble nødt til å sminke meg med venstre hånd, for det var den armen som faktisk nådde frem til ansiktet mitt. Skoledagen ble litt utenom det vanlige, hvor jeg ikke var istand til å skrive på pc engang.


Helgen ble vel egentlig enda værre, da jeg på Lørdag dro til oslo med bestevenninnen. Her var det da
slik at det blåste litt, og som enkelte kanskje vet så har
jeg ganske mye hår på hodet som skal holdes styr på. Sara ble da nødt til å få hår ut av munnen min i tillegg til andre ting. Alt i alt måtte hun vel egentlig holde telefonen for meg,dra håret mitt bak ørene, hjelpe meg i prøverommet
med på- og avkledning, ta på meg solbrillene, mate meg,
osv osv osv. Det værste var vel kanskje når vi stod på Zara og hun måtte holde telefonen for meg mens jeg snakket. Da skal jeg si vi fikk mange rare blikk!



Jeg vet det kanskje ikke høres så ille ut, men om man kan tenke seg hvordan det ville være å ikke kunne bøye delen av armen som er under albuen, så kanskje man får en idé av hvordan det var. På bildet over gjør jeg et forsøk på å ta på meg maskara med en passe stiv venstre-hånd. Ser smart ut ikke sant? På baksiden av armene mine hadde musklene hovnet opp så til de grader, og jeg hadde vel egentlig armer som lignet noe på balltreer (eller hvordan det nå skrives). Selv om jeg av og til bare hadde lyst til å sette meg ned å grine av frustrasjon så var/er det jo veldig komisk. Den gode tingen er at folk fikk seg en god latter! Vi satt og lo litt av tanken om hva som hadde skjedd om jeg hadde gått til legen. "Hadde du kommet tidligere så kanskje vi kunne reddet armen din. Men vi må nok desverre amputere.." lol.



Så dette var min helg uten armer! De er ikke helt seg selv ennå, så noen dager til med mongo-armer blir det nok.







xoxo

Reisefeber

Okei, dette inlegget kommer desverre et par dager for sent! Men her forleden kom jeg på at nå er det kun 1 måned til vi skal til Nederland! Jeg hadde lagt meg da jeg kom på det, og bokstavelig talt gispet av tanken. 4 uker er ingenting!

Dette er det andre innlegget etter det første jeg skrev om Nederland. Jeg har dermed ikke rukket å fortelle noenting om hvordan ting kommer til å foregå! Vi fikk først og fremst beskjed om at alle kunne være med. Det hadde vært litt spekulasjoner rundt nettopp dette fordi det var flere gutter i Nederland som kunne ta imot, og det skulle være slik at gutt skulle bo hos gutt og jente hos jente. Dette ble jo et problem når det var flere gutter i Nederland, men flere jenter fra Norge.

Uansett, så ordnet det seg ved at to jenter kunne bo hos en gutt! Det kunne jo ikke være noe farlig. Så okei, da fikk alle dra. Så pluselig ringte Kristiane meg en dag og sa at en jente fra Nederland hadde tatt kontakt med henne. Jeg var fullt i gang med å gjøre meg klar for en liten middagslur (lol), men klarte jo ikke det etter at Kristiane ringte. Så da var det rett på pc'en og sjekke. Det hadde jo vært noen som hadde lagt meg til da, og navnet var Laurens. Jeg skjønte jo med en gang at det var en gutt og tenkte jaja, hvilken annen jente skal jeg bo med da?.. Men så tok han kontakt og jeg fant ut at jeg skulle bo med han alene! Jeg fikk helt panikk i starten for dette var jo ikke planlagt!

I dag har jeg jo snakket lenge med han, og han virker som en normal og hyggelig gutt:) Jeg har dermed ingen bekymringer for Nederland akkurat nå, jeg bare gleder meg så innmari!! Da jeg kom på at det var 1 måned igjen plukket jeg opp telefonen og sendte melding til Thea. Måtte bare få utløp for det, hehe. Jeg tror alle jentene som skal dit gleder seg veldig, og det er jo ikke rart. Men 4 uker? Jeg har masse forberedelser å gjøre!

Først og fremst må jeg finne ut hva av klær jeg skal ha med meg. Jeg har blandt annet sett meg ut et par gladiator-sandaler fra Zara, og jeg får litt panikk for de kan jo gå veldig fort! Men nå som det er påske og stengt antar jeg at om ikke jeg får tak i de, får ingen andre det heller. Jeg tenker også på å ta med meg mange sommerkjoler, i og med at det tydeligvis skal være så varmt og fint der borte i mai. Men så tenker jeg også på dette med kjoler og sykler, om det passer bra sammen! For denne gutten vil nemlig ha meg til å SYKLE til skolen hver dag, når det bare tar toppen 15 minutter å gå. Jeg liker å gå!

Jeg må også sette av masse penger til turen. Vi skal tross alt til Amsterdam en dag og har kun 2 timer på oss til å shoppe. Her gjelder det å ikke angre etterpå for at du ikke har kjøpt noe! Vi har jo også kontakt med en jente i Nederland, Tissem, og jeg tror at vi jentene har lagt LITT mer planer enn det vi har tid til. Vi vil blandt annet dra bort i stallen ved siden av huset hennes for å se om vi kan ri der, vi vil spille tennis, vi vil dra i parken og sole oss, vi vil dra i svømmehallen, vi vil ut og spise sammen, vi vil ha jente-kveld med spiritisme og hele greia, osv osv osv! Og dette blir jo slik: Park og svømming = ny bikini og solarium!, Tennis = tennis skjørtet mitt, osv osv osv. Som dere kanskje ser kan dette bli litt vel mye, eller..?

Når jeg skriver dette ser jeg selv at mye handler om klær. Men hva kan jeg si?.. jeg er jente. Og som jeg skrev på profilen min som ble sendt til Nederland, jeg elsker å reise. Jeg har en tendens til å begynne å planlegge et halvt år i forveien, noe som kan føre til at jeg ofte blir litt skuffet når oppholdet er over. Denne gangen må jeg være litt forsiktig. Jeg har troen på at det skal bli veldig gøy, det er det jo alltids når man får møte nye mennesker, og ihvertfall når de er fra andre land! Jeg elsker å snakke Engelsk, noe som oppholdet i Nederland kommer til å være fult av. Derimot kan det jo godt hende at ting ikke blir som jeg tror! Så jeg må passe på å ikke syke meg opp så mye at jeg skuffer meg selv. .... men det går jo ikke!!

Dette inlegget var nok mer skrevet for min egen del. Jeg var bare nødt til å få gjort uttrykk over hvor mye jeg gleder meg. Såå, om det er noen som har reisefeber og IKKE ønsker å bli syket opp, ikke les dette. Men kanskje litt for sent å si det nå :)

xoxo

Vinterland

I dag så vi filmen "Vinterland" med klassen. Filmen er regissert av Hisham Zaman, og hadde premiere i Januar 2007. Filmen ligger innenfor sjangeren drama, og har fått to nominasjoner og vunnet en amanda for beste mannlige skuespiller.

Filmen handler om en mann som heter Renas. Renas bor i Troms men er fra Kurdistan. Han får (rett og slett) tilsendt en kone fra hjemlandet sitt, som skal gifte seg og bo med han. I ett år har han hatt bilder av Fermesk, som er jenta han skal gifte seg med, og forelsker seg i disse bildene. Når hun kommer frem viser det seg at hun ikke ligner noe på jenta som er på bildene. Selv om det er samme person, viser det seg at hun har blitt mye tykkere. Fermesk syntes tydeligvis at Renas heller ikke lignet noe på bildene, og begge var dermed i samme situasjon. Ulike overraskelser oppstår gjennom filmen, og paret er nødt til å finne måter å komme seg gjennom disse på. Ting er ikke alltid like lett for det unge paret, og de må lære seg å leve sammen.

Etter å ha sett denne filmen, vil jeg si at målgruppen er for litt eldre mennesker med litt livserfaring. Jeg merket selv at som 17-åring synes jeg denne filmen var, for å være helt ærlig, gørr-kjedelig. Filmen har trolig en litt dypere mening i seg, og man skal være litt av de viderekommende for å kunne forstå den.

Oppbyggingen til filmen er ganske flat. Filmen er veldig stillestående og det skjer egentlig ikke så veldig mye. Handlingene skjer på så og si de samme stedene hele tiden, og det er lite variasjon. Om det i det hele tatt var et høyde- eller vendepunkt i denne filmen, så la jeg ihvertfall ikke merke til det.

Som sagt tidligere, fikk hovedpersonen prisen for beste mannlige skuespiller. Selv om jeg mislikte selve filmen, kan jeg fortsatt si at prisen var ganske fortjent. Raouf Saraj (Renas), gjorde en veldig god jobb, og jeg trodde på han som skuespiller. Selv om jeg ikke ble spesielt "fanget" av noen av skuespillerene, så klarte Raouf å få fram følelser og handlinger på en troverdig og realistisk måte. Shler Rahnoma spilte kona til Renas, Fermesk, og gjorde en grei jobb med dette. Jeg la ikke merke til noe spesielt dårlig skuespill i denne filmen.

Jeg likte som tidligere sagt i denne anmeldelsen ikke filmen, og syntes den var kjedelig. Jeg har sett mange drama-filmer i mitt liv, og liker egentlig sjangeren veldig godt. Denne filmen derimot, skuffet veldig. Filmen hadde lite variasjon, og tingene som skjedde var veldig forutsigbare. Om filmen skal få god kritikk burde den bli sett av folk som har levd lenge, og som kan forstå den litt dypere meningen med filmen. Det gjorde desverre ikke jeg.

Jeg gir filmen terningkast 2.





xoxo